Pianostemmer Leifsson

Velkommen! Leter du etter en pianostemmer med lang erfaring? I så fall kan du enkelt bestille pianostemming hos meg.

Pianostemming i byen og på bygda

Arbeidsområdet mitt strekker seg helt fra Akershus (nord for Oslo) opp til Hamar, Østerdalen, og Trondheim. Jeg bor på Tynset, men planlegger regelmessige turer nord- og sørover.

Bare sett inn adresse, og finn en time for ditt piano!

Pianostemmer i blå og rosa skjorte holder en pianostemmenøkkel

Vil du heller bestille via kontaktskjema?

Innlandet

Elverum

Gjøvik

Gudbrandsdalen

Hamar

Lillehammer

Løten

Kongsvinger

Sør-Odal

Østerdalen

Akershus

Eidsvoll

Gjerdrum

Hurdal

Lillestrøm

Lørenskog

Nannestad

Nittedal

Ullensaker

Trøndelag

Oppdal

Røros

Trondheim

Andre steder

Vil du bestille pianostemming utenfor disse områdene? Ta gjerne kontakt med epost i pianostemming@leifsson.no, eller fyll ut kontaktskjema.

Hva kundene sier om meg som pianostemmer

Vil du engasjere en både kompetent og hyggelig pianostemmer? Jeg har mange anmeldelser på nettet som du kan se på før du velger.

Det ga livet mening å høre på at pianoet ble stemt.

Sigrun Schei
11/11/2024

Veldig hyggelig, forklarte godt og brukte god tid på å stemme pianoet ordentlig:-)

Marthe Heiskel
15/09/2024

Anbefales på det sterkeste! Dyktig fagmann.

Thorbjorn Liell
17/07/2024

Arbeid utført som avtalt, presist og profesjonelt - anbefales!

Håkon Skogstad
26/06/2024

Punktlig og hyggelig. Og fleksibel med hensyn til videre oppfølging. Meget fornøyd,

knut vindal
24/06/2024

Meget godt utført jobb med stemming av vårt piano.

Erling Sæther
28/05/2024

Hva du kan forvente, når du bestiller pianostemming hos meg

Bestilling

  • Når du går inn i bookingsystemet blir du spurt om adresse. Det er for at systemet mitt kan tilby en time som passer bra - både for deg og meg. Systemet mitt tilbyr timer i visse områder på visse tidspunkter.
  • Hvis ikke adressen finnes, så tar du bare kontakt med epost eller sms, og da kan jeg ordne bestillingen for deg. Send i så fall navn, adresse, epostadresse, mobilnummer, og litt informasjon om pianoet (når det var sist stemt, merke og eventuelle feil)

Bekreftelse

  • Etter at du legger inn noen enkle detaljer, og sender inn bestillingen, så tar det meg som regel veldig kort tid å bekrefte timen. Sjekk gjerne søppelposten om du ikke ser bekreftelsen innen noen timer.
  • Du vil få noen påminnelser i forkant, på epost og sms.
  • Jeg etterstreber å møte opp til avtalt tid. Hvis jeg blir forsinket mer enn 15 minutter, så gir jeg beskjed. Siden jeg kan ha flere oppdrag den dagen kan det hende at timeplanen endres litt.

Oppdraget

  • De allerfleste oppdragene gjøres i et besøk. Også når jeg må stemme to eller flere ganger.
  • Det første jeg må gjøre før jeg stemmer pianoet ditt, er å åpne det, og da er det en fordel om du har tatt alle bilder og blomster av i forkant.
  • Vennligst ikke ta pianoet fra veggen. Jeg må noen ganger skyve det 2-3 cm fra veggen, for å kunne åpne det helt, men ellers er det ikke noe behov.
  • Før jeg begynner å stemme sjekker jeg om pianoet er i "kammertonen". Hvis pianoet er for lavt i tonehøyde (det skjer med tiden og eventuelt når sesongene skifter), må jeg gjøre et opptrekk før jeg stemmer.
  • Til vanlig stemmer jeg et piano på litt over en time. En forstemming tar ca. en halvtime.
  • Jeg pleier å stemme i tonehøyden A440. Bare gi beskjed hvis en annen tonehøyde skal brukes, men da gjelder det hovedsakelig konserter med flere instrumenter. Hvis pianoet er litt høyt eller ujevnt, (f.eks. på høsten) så pleier jeg å finne en tonehøyde som passer best til pianoets tilstand, slik at det kan stemmes i en omgang.
  • Det er mange ting som kan gå galt med et piano. De vanligste småfiksene er inkludert i standardprisen og jeg sier ifra hvis ikke

Faktura

  • Jeg sender en eFaktura rett i nettbanken, eller en elektronisk EHF faktura til virksomheter hvis de tar imot det. I tilfelle regnskapssystemet mitt ikke kan sende disse typer fakturaer, så sendes det faktura på epost. Det skjer automatisk, du trenger ikke å tenke på det.

Forhåndsbooking av årlig pianostemming

  • Hvis du, når jeg er ferdig med denne stemmingen, forhåndsbooker stemming om et år (uten binding), så får du 10% rabatt av neste stemming. Dette hjelper meg å planlegge stemmerunder i forskjellige områder, fram i tid, og gir deg en bedre pris på noe som alle pianoeiere uansett burde gjøre - stemme pianoet hvert år.
  • Når du forhåndsbooker en årlig stemming, så legges det på kalenderen min og du får påminnelser i forkant. I tillegg må du veldig enkelt bekrefte timen på nettet med et klikk, ca. en måned før.

Pianostemming har vært mitt yrke siden 1997

Diplom i pianostemming

Jeg studerte pianostemming i USA, i Vancouver i Washington delstat. Deretter dro jeg tilbake til Island hvor jeg jobbet i familiens pianobutikk, og for kunder rundt omkring. Fra 2017 har jeg bodd i Norge.

Sertifikat for deltakelse i masterklass i pianoteknikk

Pianostemmer med erfaring

I gjennom årene har jeg stemt for utallige konserter og innspillinger. For eksempel platen som er referert til her i anmeldelsen fra Reykjavik Piano Trio.

Jeg jobbet som pianotekniker ved Islands kunstuniversitet, før jeg flyttet til Norge. Der drev jeg med pianostemming, regulering og vedlikehold av skolens mange instrumenter, bl.a. Steinway, Bösendorfer, Yamaha, og Shigeru Kawai flygler.

Pianostemming for Reykjavik Piano Trio

Pianostemming - ofte stilte spørsmål

Hvor ofte skal et piano stemmes?

Hvor ofte et piano eller flygel skal, eller kanskje bør stemmes varierer noe.

Så snart man er ferdig med å stemme et piano, starter det å gå ut av stemmingen. De som hevder, ti år etter siste stemming, at pianoet “holder utrolig bra” er sannsynligvis bare vant til at det høres mer eller mindre surt ut, og legger ikke særlig merke til det. Til vanlig hører folk da en stor forskjell etterpå.

Hovedregelen er at pianoer bør stemmes minst en gang i året.

Det følgende kan påvirke hvor ofte ditt piano bør stemmes:

Inneklima

Endringer i relativ fuktighet innendørs er hovedårsaken for at pianoer plutselig går ut av stemmingen. Husk at stabil innetemperatur betyr ikke stabil relativ fuktighet (RF, eller RH).

Når dette skjer endres som regel spennen på strenger over store deler av instrumentet. På høsten kan midten (spesielt tenorseksjonen) plutselig bli veldig høy, mens bassen ikke endrer seg like mye. Dette fører til veldig sure intervaller og akkorder i de områdene hvor man spiller hva mest. Denne typen surhet kan ofte oppstå uten at de 2-3 strengene på hver note blir særlig sure i forhold til hverandre.

Pianoets alder

Nye pianoer trenger hyppigere stemming enn litt eldre instrumenter. Strengene trenger rett og slett noen år for å bli stabile. Et nylig instrument som ikke stemmes regelmessig blir derfor ofte helt ubrukelig hvis det ikke stemmes årlig, eller oftere. Jeg husker en brosjyre fra en pianofabrikk hvor det anbefaltes 12 stemminger av flygelet det første året, seks det neste året, og “kun” fire per år etter det.

Pianoets tilstand

Løse stemmenagler og problemer med treverket kan forkorte livet til stemmingen ganske drastisk. En ødelagt støpejernsramme betyr videre at stemmingen i prinsippet ikke kan holde lenge.

Pianostemmerens erfaring og kompetanse

Alle pianoer blir sure med tiden, og de viktigste faktorene som kan påvirke stemmingens levealder, er noenlunde utenfor stemmerens kontroll. Det er helst at man kan dømme stabiliteten av selve stemmingen under en kraftig konsert. Å få stemmingen til å holde godt er en kunst. Pianostemmeren må bevege stemmenaglene og strengene på den måten at de sitter stabilt og godt. Man må også slå hardt nok for at ujevnheter i spenne over strengens mange strekninger jevnes ut mens man stemmer, slik at det ikke skjer mens pianisten spiller (som fører da til at, for eksempel, en streng går ut av stemmingen. Men altså: Spiller du mye, og hardt, så trenger du nok hyppigere stemming enn ellers.

Krav og ambisjonsnivå

Konsertlokaler må stort sett stemme før hver konsert. Det er bare et krav at stemmingen skal være i toppstand. Gjelder det innspilling, så er det til og med enda viktigere å stemme rett før, og til og med mellom økter. Bruker du privatpianoet ditt hver dag, eller har du en pianoelev, så bør du sørge for at stemmingen er i orden ved å stemme minst årlig.

Flytting og bevegelse

Interessant nok har bevegelse ikke like mye å si, for stemmingen, som mange ofte tror. Flygler og pianoer blir flyttet på hele tiden innendørs uten at det påvirker stemmingen noe særlig. Dette kan sjekkes ganske nøye, ettersom forholdene i pianostemmingens struktur avslører endringer ganske markant. Personlig har jeg opplevd det noen veldig få ganger (5-6 ganger de siste ca. 25 årene), at et piano, som ble tatt fra veggen, stemt der, og siden dyttet opp mot veggen igjen etterpå, gikk ut av stemmingen ved den bevegelsen. Videre har jeg også sett et piano falle av en (stillestående) henger, og knuses litt, uten å gå ut av stemmingen i det hele tatt.

Det som imidlertid er grunnen for at pianoer bør stemmes etter flytting, er nettopp at de går gjennom endringer i temperatur og fuktighet underveis, og etter flyttingen.

Når kan et piano stemmes etter flytting?

Det anbefales å vente minst 2-3 uker med å stemme et piano etter flytting.

Hvor lang tid tar det å stemme et piano?

Det tar meg som regel mellom 1 og 2 timer å stemme et piano eller flygel.

Et klaverinstrument (piano eller flygel) har som regel 88 tangenter (litt flere eller færre i noen tilfeller). Siden de fleste notene har enten to eller tre strenger er antall strenger omtrent 230.

Tiden man bruker på hver streng er litt varierende. Å legge opp selve strukturen til pianostemmingen (noe som kalles for “temperament” eller “temperatur”) tar vanligvis lengst tid, og innebærer stemming av alle notene i en hel oktav i midten, pluss a’/A4/A440). Da går man litt frem og tilbake for å få intervallene til å passe med hverandre.

Når stemmingen av temperamentet er ferdig, fortsetter man oppover, og siden nedover.

Deretter stemmer man enkelte strenger i korene (2-3 strenger på samme note) i midten som man lar vente til slutt.

Må man ha absolutt gehør for å bli pianostemmer?

Folk med absolutt gehør kan identifisere toner uten ekstern referanse.

Man trenger ikke absolutt gehør for å være pianostemmer, men man trenger veldig godt “relativ gehør.” Jeg kjenner pianostemmere med absolutt gehør, og ifølge dem hjelper det ikke.

Pianostemming handler mye om de nyanserte forholdene mellom intervaller, mye mer enn det å kunne identifisere enkelte noter. En pianostemmer gjør mange, utrolig små, endringer i spenne som fører til store endringer i det hvordan visse intervaller høres ut. Disse justeringene er mye mer nyanserte enn det å kunne skille ut en E fra en F, for eksempel. I denne sammenhengen utgjør kun 1% av forskjellen mellom to halvtoner (1 cent) en veldig stor forskjell i et intervall (f.eks. i en ters, kvart, kvint, sekst, eller oktav).

Hva er kammertonen?

Kammertonen er et begrep om tonehøyde (e. pitch). Da er A i midten (A4, femte A fra bunnen (A0, A1, A2, A3, A4) stemt i 440 Hz (hertz, eller svingninger per sekund).

Et piano som stemmes i kammertonen skal kunne brukes sammen med andre instrumenter hvis de også stemmes i samme tonehøyde.

Tonehøyde har endret seg vesentlig gjennom århundrene. Den har vært lavere, men også høyere, og tydeligvis har krav fra sangere i Frankrike i 1800-tallet tvunget frem et forsøk på standardisering. I midten av 1900-tallet ble det en internasjonal konsensus, og ISO 16 standarden om kammertonen (standard tonehøyde) ble til i 1975.

Mange musikere foretrekker høyere tonehøyde enn A440. Som pianostemmer må jeg derfor være oppmerksom på hva slags instrumenter som skal brukes til en konsert. Er instrumentet i A440 og skal brukes til en solokonsert, så går det helt greit. Skal det imidlertid brukes til en kvintett med strykere og blåsere er det vel så fornuftig å spørre i forkant. Det er ikke alltid at folk har et svar på spørsmålet om hvilken tonehøyde som foretrekkes, og da tar jeg utgangspunkt i A440.

Til slutt er hensiktsmessig for pianostemmeren å ta utgangspunkt i pianoets tilstand, og årstid. Et flygel som befinner seg i A443 på høsten, og skal brukes til solokonsert, kan godt stå der uten problemer. Vinterklimaet kommer som regel til å senke tonehøyden, og da unngår man ekstraarbeid, og kanskje kostnader også, ved å ta noen gjennomtenkte valg.

Om pianostemming

Å stemme piano er en ganske komplisert oppgave, og det mange ting å ta hensyn til. Selv om oppskriften til stemmingen er i utgangspunktet den samme, krever klaverets fysiske egenskaper en viss tilpasning som er ulik hver gang. I tabellen her nedenfor vises det sammenligning av frekvensen (av fundamentalen) mellom alle A-noter, fra A0 i bassen, til A7 i diskant. Kolonnen til venstre viser at frekvensen fordobler seg med hver oktav. Dette er teoretiske verdier som ikke tar pianoets fysiske egenskaper (dets “inharmonisitet”) med i betraktningen. I kolonnen til høyre kan man se at verdiene for et reelt flygel ikke er helt like, på grunn av dette. Her må man strekke oktavene mer enn den teoretiske, flate kurven, tilsier. Ellers vil pianoet høres helt feil ut i de ytterste oktavene – flatt og dødt, i diskanten, og veldig uharmonisk i bassen.

 

Teoretiske frekvenser vs. frekvenser i et reelt piano

Teoretisk frekvens (hertz)Yamaha U1
A027,5027,0
A155,0054,7
A2110,00109,8
A3220,00219,8
A4440,00440,0
A5880,00881,5
A61760,001770,5
A73520,003579,5
Denne tabellen viser forskjellen mellom den teoretiske fundamentalen, og faktiske frekvenser av fundamentalen for et piano, med en stemmekurve basert på analyse av overtoner i Tunelab. Ulike stemmekurver finnes, og tabellen viser dermed bare at stemminger må tilpasses.

Ingen pianoer stemmes helt likt. Selv om man har et felles utgangspunkt for alle pianoer (jevnt temperert stemming med tonehøyden A440 Hz), krever hvert enkelt piano en individuell tilpasning. Selv om stemmingen er “jevnt temperert” betyr ikke det at oktavene kun dobles i frekvens – i det minste ikke i praksis.

Fysiske egenskaper og oktavstrekking

Bildet nedenfor viser eksempler på hvordan man må strekke oktaver forskjellig for å oppnå en god stemming i diskant og bass. På grunn av strengenes fysiske egenskaper (metallstrenger er ikke perfekte, teoretiske strenger) må oktavene strekkes mer for å ikke høres flate ut.

Viktige intervaller og justeringer

Det er mange andre aspekter man må ha kontroll på under stemmingen, som terser, kvarter, kvinter, sekster og mer, som også varierer fra piano til piano. Disse justeringene gjøres nesten automatisk av en erfaren pianostemmer ved bruk av ulike “sjekker” som sikrer at man holder seg innenfor akseptable grenser.

Visuell sammenligning

Grafen illustrerer hvor ulikt man trenger å strekke oktaver for forskjellige pianoer for å oppnå en musikalsk og harmonisk lyd.

Pianostemmer Kristinn Leifsson

Kristinn lærte pianostemmeryrket ved Emil Fries Piano Hospital and Training Center i USA i slutten av 90-tallet. Fra 1997 jobbet han i familiens pianobutikk, Hljóðfæraverslun Leifs H. Magnússonar. Der stemte han tusenvis av pianoer for offentlige og privatkunder, konserter og innspillinger, og jobbet i tillegg som pianostemmer ved Islands Kunstuniversitet.

I 2017 flyttet Kristinn med familien til Norge, og bor nå på Tynset i Nord-Østerdalen.  Der har han, takket være sin tilleggsbakgrunn i bedriftsøkonomi og informasjonsvitenskap, en stilling som seniorrådgiver ved Helsearkivet på Tynset, noe som muliggjør det for ham å både bo i området, og jobbe som pianostemmer.

Pianostemmer Kristinn Leifsson